Perleugle/Aegolius funereus

Utseende

Perleugla er vår nest minste ugle og er på størrelse med ei nøtteskrike. På undersida er den gråkvit med mørke streker og flekker. Oversida og hodet er gråbrun med kvite prikker. Det er disse prikkene (perlene) som har gitt den det norske navnet. Ansiktet er innrammet med en fjærkant som gir et inntrykk av at den bærer slalombriller. Øynene er sterkt gule med svarte pupiller.

Utbredelse

I Nord-Norge hekker perleugla vanlig i skogkledde områder i Nordland og Troms. I Finnmark er den sjelden, men i Alta og i de furudominerte skogene i dalførene i øst (Pasvik og Anarjohka) hekker den fåtallig i gode smågangerår.

Hekkebiologi

Perleugla hekker normalt i gamle reirhull etter hakkespetter eller etter greinutfall. Den er ikke kresen på valg av reirplass så den kan hekke inne i gamle låver, løer og uthus om det finnes åpne vinduer eller ventiler. Den kan også en sjelden gang hekke på bakken, godt gjemt under ei trerot eller under en stein. Den tar gjerne i bruk holker som settes ut i skogen. Egglegginga skjer normalt i slutten av mars og i april, men i vintre med mye mus kan enkelte par starte enda tidligere. 4-8 egg ruges mest av hunnen og hannen bringer mat til den rugende hunnen.

Næring

Perleugla er en smågnagerspesialist, men jakter også på småfugl i år med lite mus.

Trekk og vandringer

Mer enn 1000 perleugler er ringmerket i Troms de siste 30 årene. Denne innsatsen har vist at vi har en felles hekkebestand med Finland. I år med lite smågnagere trekker mange til skogene i Finland, noen så langt sør som til Lahti og hekker der de finner godt med mat. Når så smågnagerbestanden etter ett eller to år igjen går tilbake i Finland trekker de tilbake til Nord-Norge for å hekke her noen sesonger. Det er flest hunnfugler som trekker slik. Mange gamle hanner trekker ikke i samme grad, men sitter i sine hekketerritorier gjennom vinteren.

 Kilde : http://www.polaria.no/ukas-fugl-perleugla.5172519.html